Category Archives: Uncategorized

Mer fleksible turnusordninger i arbeidslivet

Noen av de viktigste jobbene vi har i Norge, slutter ikke kokka fire når de
fleste er på vei hjem til middagsbordet. Noen har arbeidsoppgaver som skal
løses døgnet rundt. Helse og omsorg er blant annet ett av mange yrker hvor
arbeidsoppgavene aldri kan avsluttes etter klokka. Men selv om man i mange
livsviktige yrker må jobbe døgnet rundt, er det vanskelig å finne fleksible
arbeidstidsordninger som passer både brukere og ansatte.

Derfor ønsker Høyre å gi rom for alternative turnusordninger i arbeidslivet,
spesielt innen for helse- og omsorgssektoren. Med alternative turnusordninger
vil man kunne jobbe over en lengre periode enn vanlig, og deretter få en
lengre periode med fri etter vakten er over. Det er tre viktige områder som bør
vektlegges spesielt; mer stabilitet for brukerne, et mer fleksibelt arbeidsliv
og lokal medvirkning til egen arbeidsdag for de ansatte. I mange tilfeller kan
den beste løsningen være at arbeidstidsordninger skiller seg ut fra en vanlig
arbeidstid. Det kan for eksempel gjelde på oljeplattformer i Nordsjøen eller ved
store anleggsarbeider som foregår langt fra der arbeidstakerne bor. Det vil også
være aktuelt i for eksempel barnevernet, hvor man gi både barna og de ansatte
opplevelsen av økt trygghet og stabilitet for sin hverdag. Andre eksempel kan
være at en kan jobbe tettere på pasienter over en lengre arbeidsøkt, men deretter
få fri over en lengre periode når man er ferdig med turnusen. For noen er det
viktig med stabile rammer rundt seg og da er det godt å kunne ha færre personer
å forholde seg til, slik at kan oppleve større trygghet i hverdagen sin.

Høyre er opptatt av at arbeidstakerne selv kan få være med på å finne de
beste løsningene for sin arbeidsplass, men det er nesten umulig å få til
endringer i turnusordningene med dagens regelverk. Derfor vil Høyre gjøre
arbeidstidsordningene mer fleksible og mer attraktive. Fremover kommer vi til
å møte på store utfordringer innenfor bemanning i helsesektoren, og da bør vi
tenke oss nøye om hvilket arbeidsliv vi vil at fremtiden skal møte. Høyre vil
på ingen måte innskrenke fagforeningenes adgang til å godkjenne alternative
turnusordninger slik som det gjøres i dag, men Høyre vil gi Arbeidstilsynet
en tilsvarende mulighet som fagforeningene har. I begge tilfeller må det
legges avgjørende vekt på lokal enighet for å finne den beste løsningen for
arbeidstiden, og det vil ikke være slik at en arbeidsgiver ensidig kan pålegge
sine ansatte denne typen turnusordninger.

Forsøkene som er gjort med slike turnusordninger har stort sett vært svært
vellykkede, med lavere sykefravær og høyere trivsel som resultat, både blant
ansatte og brukere. Alternative turnusordninger er dessuten et svært viktig
bidrag til å få flere over fra uønskede deltidsstillinger til heltidsstillinger.

I mange yrker trenger vi kompetent personell som kan jobbe døgnet rundt for
å gi mennesker den hjelpen de trenger og for å løse samfunnets oppgaver. For
Høyre er det viktig å finne de beste løsningene lokalt, både for brukere og for
ansatte.

 

Fremtidens omsorg

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som de kan, men til tross for at mange er fysisk friske gjør økt utbredelse av demens at flere må søke om hjelp tidligere. Derfor ønsker Høyre å ta i bruk ny teknologi for å legge til rette for at flere kan være sjef i eget hjem lengre. Det finnes i dag spennende teknologi utover trygghetsalarm som kan bidra til større selvhjulpenhet, trygghet og sikkerhet. Selv om mange er ved fysisk god helse kan bl.a. dårlig hukommelse være med på å gjøre det vanskelig å klare seg selv, huske å slå av plata på komfyren eller ta riktige medisiner til riktig tid. Dette kan fremskynde behovet for en institusjonsplass – kanskje på tross av hva man selv ønsker. Da blir det viktig at vi tar i bruk nye løsninger for å gi omsorgstrengende best mulig livskvalitet, samtidig som vi sikrer at vi får best mulig omsorg for de ressursene vi har til rådighet. Skal vi løse utfordringene med bemanning i pleie- og omsorgssektoren, er det også nødvendig å tenke nytt og ta i bruk teknologi. Høyre vil bl.a. øke forskningen på velferdsteknologi, igangsette lokale, statlig finansierte utviklingsprosjekter innenfor velferdsteknologi, og utvikle et nasjonalt senter som kan være en motor i videre utvikling og iverksetting av velferdsteknologi.

Jeg er glad for at Ålesund kommune er med på et spennende og fremtidsrettet prosjekt som ser på hvordan man kan ta i bruk teknologi på en ny og fremtidsrettet måte. Selv om teknologi aldri kan erstatte menneskelig omsorg, kan det gjøre hverdagen enklere og tryggere for de som trenger hjelp.

Takk til natteravnene

For en stund siden fikk jeg gleden av å gå som natteravn i Ålesund. Inntil Ålesund Høyre fikk en henvendelse om å ta på seg noen helger, var det ukjent for meg hvordan man kunne bli natteravn. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde sett for meg at jeg selv skulle gå som natteravn som 26-åring. Det er ikke så mange år siden jeg følte meg trygg da natteravnene passet på oss under russefeiringa på Volsdalsberga. Det var en utrolig spesiell opplevelse å få gå som natteravn. Nesten alle vi møtte på vår vei hilste på oss eller smilte til oss. Det var også veldig mange som stoppet for å takke oss for at vi passet på dem. Jeg følte et stort ansvar når jeg tok i mot takken for alle de natteravnene som har gjort gatene i Ålesund trygge før meg. Jeg vil så gjerne viderebringe takken til alle som har vandret gatelangs på nattestid og gjort en frivillig innsats for lokalsamfunnet. Natteravnene i Ålesund har som mål å være tilstede annenhver lørdag hele året, i tillegg ekstra under russefeiringen. Jeg synes vi skal sette oss en målsetning om at vi skal ha natteravner hver helg i Ålesund. Men da trenger vi flere som kan være med på dugnad og mer informasjon om hvordan man kan bli natteravn. For å melde deg som natteravn, søk etter Ålesund Frivilligsentral på www.alesund.kommune.no (eller følg dem på Facebook).

Jeg vil invitere alle lesere fra Ålesund med på en dugnad om å fylle gatene med natteravner hver eneste helg. Det handler også om at vi sammen kan være med på å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i vårt lokalsamfunn slik at barn og unge får en tryggere oppvekst.

Drømmen om egen bolig

Det er mange unge som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, og her er det viktig at vi legger til rette for at flere som ønsker det, skal få mulighet til å kjøpe egen bolig. Boligmarkedet har de siste 10-15 årene vært preget av høy prisstigning og at inngangsbilletten til å kjøpe egen bolig har økt kraftig. Denne utfordringen må møtes med flere tiltak som kan realisere boligdrømmen for ungdom.

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) er en målrettet og populær ordning. Hele åtte av ti i målgruppen under 34 år har eller har hatt BSU-konto, ifølge Synovate. Finanstilsynet har nå innført nye krav til egenkapital ved kjøp av bolig, og hovedregelen er nå at bankene krever 15 prosent egenkapital. Men det er ikke alle unge som har mulighet til det når de skal kombinere det med studier og samtidig komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Når egenkapitalkravet nå er økt fra 10 til 15 prosent er det nødvendig å følge opp med andre tiltak. Høyre vil øke det årlige maksimale beløpet til 25 000,-, og samtidig heve den øvre grensen for det samlede beløpet man kan spare til 300 000,-.  I tillegg ønsker Høyre å øke skattefradraget fra 20 prosent til 28 prosent. Det vil gjør at man kan spare mer enn i dag, og at man belønnes igjen et høyere skattefradrag. Det vil gjøre det lettere for unge å komme seg inn på boligmarkedet og spare mer gjennom BSU.

Det å kjøpe sin egen bolig har en helt egen verdi, man får mulighet til å skape sitt eget hjem og man får mulighet til å ta ansvar for egne liv. Det personlige ansvaret skal selvsagt ikke erstatte den offentlig finansierte velferden som skaper basistrygghet for alle, men skape rom for individuelle valg og frihet for enkeltmennesker.

-M-

 

 

Kvalitet i eldreomsorgen

En verdig eldreomsorg med god kvalitet er noe de fleste er opptatt av. En gang i løpet av livet, vil de fleste oppleve å være pårørende, eller selv å være avhengig av eldreomsorg. De som nå er avhengig av eldreomsorg, eller de som vil bli avhengig av det i fremtiden, er mennesker som har vært med på å bygge opp landet vårt, våre foreldre og våre besteforeldre. De fortjener en verdig omsorg og et godt tilbud med god kvalitet.

Ålesund kommune gjennomførte en brukerundersøkelse blant pårørende på seks sykehjem med langtidsplasser i 2002, og gjennomførte i 2011 en lignende brukerundersøkelse som gjør resultatene sammenlignbare. Jeg synes det er viktig at vi gjennomfører slike undersøkelser, slik at vi stadig vet hvilke områder som må forbedres og at pårørende får være med å påvirke eldreomsorgen.  I 2002 var det 38 % av de pårørende som ga svar, i 2011 var det 66,2 % som svarte på undersøkelsen. Jeg synes det er gledelig med en slik fremgang og at flere ønsker å gi tilbakemeldinger for at man skal kunne forbedre kvaliteten i eldreomsorgen.

Fra begge undersøkelsene kommer det frem at de pårørende er lite fornøyd med “brukermedvirkning” og “resultat for brukeren” (måltider, muligheter for å komme ut, aktiviteter, o.l.). Et steg videre i brukermedvirkningen er deltagelse i slike undersøkelser. Ålesund kommune vil videre jobbe med undersøkelser av korttidsplasser, i tillegg til intervju av brukerne selv for å få et enda bedre innblikk i kvaliteten på sykehjemmene. Som politiker synes jeg det er veldig verdifullt at man får slike tilbakemeldinger fra brukere og pårørende. Det vil kanskje ikke gi et fullgodt svar på hvilke utfordringer vi står ovenfor, men det er et viktig steg i riktig retning for en bedre eldreomsorg.

Spjelkavik omsorgssenter får spesielt høy karakter på at brukerne mest fornøyd med kvalitetsdimensjonen “respektfull behandling”, det er svært gledelig. Jeg tror det er viktig å ta tak i de punktene som utmerker seg positivt, og dele erfaringer med de andre sykehjemmene i Ålesund.

Resultatene viser at brukerne er minst fornøyd med “resultat for brukeren”, som omhandler måltider, muligheter for å komme ut, aktiviteter, o.l.. Her må vi aldri glemme hvilken viktig rolle de pårørende har for at brukerne skal få mulighet til å komme seg ut. Av ulike årsaker er det selvfølgelig ikke alle som har pårørende som skal stille opp. Men det er viktig at det ikke blir kommunens ansvar å gjøre alt når man får langtidsplass på et sykehjem. Pårørende og familier har en unik mulighet til å bidra til en verdig alderdom. Vi må aldri glemme hvilket ansvar vi har ovenfor hverandre og hvilken forskjell vi kan være med på å utgjøre.  

P.S 

Jeg kommer tilbake med egen bloggpost om forslaget fra rådmannen om fremtiden for Åse sykehjem. 

Sats på fremtiden

Idedugnad for bypakken er i gang, og det er ikke lenge før det nye bystyret skal ta fatt på saken. Det blir en spennende sak, og det er ikke unaturlig at det finnes mange gode forslag til hvordan pakken skal se ut og hva den skal inneholde. Det er mange ting som skal tas hensyn til, men det er spesielt én ting som er viktig for meg – og det er hvordan vi kan utvikle kollektivtilbudet i byen vår. Kollektivtransport er viktig for mange, spesielt for ungdom og studenter. Med innføring av bypakken, har vi en gylden anledning til å bli en foregangsby når det kommer til satsing på kollektivtransport. Skjerming av kollektivtransporten for bompenger, vil være en viktig satsing for et bedre og rimeligere tilbud. For meg er det spesielt viktig at barn – og unge får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og gjør ting utenom skolen. Et bedre og rimeligere busstilbud, vil også flere denne muligheten.  Samtidig vil en utviding av aldersgrensen på ungdomskortet, og la studenter også benytte seg av det, være en stor satsing i riktig retning for studentbyen Ålesund.

Jeg håper vi kan satse på en miljøvennlig, fremtidsrettet og studentvennlig by, og da trenger vi et tilbud som kan gi hyppigere og rimeligere avganger. Jo mer attraktivt det blir å ta bussen, jo flere tror jeg vil benytte seg av den muligheten. Satser vi på et bedre kollektivtilbud, satser vi også på et bedre tilbud for ungdom og styrker Ålesund som studentby.

Skjenkereglementet i Ålesund

Hver gang nytt bystyre trer i kraft, skal også alle skjenkebevilgninger behandles på nytt. I tillegg skal reglementet for salgs- og skjenkebevillinger legges frem som sak denne våren.

Rådmannen har blant annet foreslått at man skal fortsatt forby brennevin utendørs på serveringssteder i Ålesund. Etter tilbakemelding fra flere utesteder, har jeg fått inntrykk av at det skapes stor frustrasjon blant mange ansatte på serveringsstedene at gjestene ikke kan drikke brennevin utendørs. Vakter og annet personell må bruke unødig mye tid på å se til at gjestene ikke tar med seg brennevin til utearealer eller bakgårder. Når serveringsstedene har mange gjester, er det naturlig at vakter og annet personell må bruke tiden sin på å holde en oversikt over alt som foregår i lokalet. Serveringsstedene har tydelige skilt med regler for dette, men det er likevel en krevende jobb for dem å se til at reglene overholdes.

For serveringssteder som får besøk av mye turister, er det spesielt en stor frustrasjon. For mange turister er det uforståelig med en slik regel. Det er helt fjernt for dem at de ikke skal få bestille seg en “Irish Coffe” eller en “Gin Tonic”, som man kan få nyte i en bakgård.

Jeg mener det bør tillates å servere brennevin i bakgårder, og at vi bør la serveringsstedene få større frihet til å søke om en slik tillatelse.

Mitt innlegg fra Nytt i uka, les mer om saken på Sunnmørspostens nettside: http://www.smp.no/nyheter/article419792.ece